Norvagisme

Språklige trekk som er typisk norsk er det vi kaller norvagisme, vi kan også kalle det særnorske ord. På 1600-tallet gjorde dette det ekstra vanskelig og oversette fra dansk til norsk, dette kan forklares med at norske ord hadde ingen sammenheng med danske ord. Dette skjedde også i flere andre språk, alle fikk sine egne sær ord som ikke andre språk hadde noe uttrykk for.

Her er et eksempel på norvagisme:

Boer jeg paa det høie Field,

Hvor en Find skiød en Rein med sin Riffel paa Skien,

Hvor der sprang et Kildevæld,

Og hvor Ryperne plasked’i Lien;

Jeg med Sang vil mane frem

Hver en Skat, som laae skiult udi Klippernes Rifter;

Jeg er glad, og rigved dem

Kiøber Viin og klarer Udgifter

Klippens Top, som Kroppen bær,

Muntre Sieles Fristad er,

Verdens Tummel neden for

Til min skyhøie Bolig ei naar. 

Johan Nordahl Brun, 1791

Renessansekunst som virkemiddel i reklame

Dette er en reklame for et par Nike basketballsko hvor kunstneren Da vinci er brukt. Det er en gutt som står å snakker i reklamen, mens Da Vinci spiller basketball i bakgrunn som forsåvidt også er et humoristisk virkemiddel. Det første gutten gjør er å stille seeren et slags tankevekkende spørsmål, hvor han spør om du ville gitt Da Vinci bare en farge når han skulle male The last supper? Alle skjønner jo at det ikke er mulig å bruke bare en farge for å male et maleri, men dette brukes nok for å sammenligne et kunstverk opp mot denne skoen. Videre sier han at det ekte geniet bruker hele spekteret, hvor han da egentlig fortsatt snakker om maleriet til Da Vinci, men folk tenker jo da direkte mot skoen ettersom han "presenterer" skoen rett etter på. Ved at skoen sammenlignes med Da Vinci's store kunstverk får skoen et lukseriøst og profesjonelt syn, som gjør at kjøperne ser på produktet som en vare av kvalitet.

"So go buy these sneakers, because they're genius!"

Den norske sagalitteraturen

Saga litteratur er diktning og fortellinger fra oldtidens norden, spesielt Norge og Island. Det meste av sagalitteraturen er muntlig overleverte fortellinger som ble nedskrevet mellom 1100- og 1400-tallet.

Så kommer vi til hovedspørsmålet, hvorfor ble sagalitteraturen bevart av islendinger og ikke nordmenn?



Snorre Sturlasson



Det er veldig vanskelig å si akkurat hvem som var med på å bevare den i og med at Island formelt sett var en del av Norgesveldet  på den tiden, og at det derfor va mange nordmenn som bodde på Island. På denne tiden var det heller ikke mange som kunne å skrive eller lese, derfor var det de få historikerne og dikterne som skrev ned sagalitteraturen. Der i blandt finner vi islendingen Snorre Sturlasson som blir sett på som den største historikern og sagaskribenten på denne tiden, og antagelig var den som skrev det meste av sagalitteraturen som har blitt med helt til moderne tid.

Antagelig var det også en rik sagalitteratur som ble skrevet ned også i Norge på 1100-tallet og 1200-tallet, da spesielt i Nidaros, men det har blitt forsvunnet og ikke blitt med til moderne tid. De fleste sagaer som har overlevd til den moderne tid har blitt funnet på den islandske landsbygda av Àrni Magnùsson.

velkommen

Da har vi startet opp et prosjekt i norsk hvor vi måtte lage oss en blogg, og vi får stadig nye "oppdrag" om innlegg vi må skrive. Dette blir nok et veldig spennende prosjekt, og en ny måte å gjennomføre skolearbeid og innleveringer på.


~ Sofie