Saga litteratur er diktning og fortellinger fra oldtidens norden, spesielt Norge og Island. Det meste av sagalitteraturen er muntlig overleverte fortellinger som ble nedskrevet mellom 1100- og 1400-tallet. Så kommer vi til hovedspørsmålet, hvorfor ble sagalitteraturen bevart av islendinger og ikke nordmenn?
 |
| Snorre Sturlasson |
Det er veldig vanskelig å si akkurat hvem som var med på å bevare den i og med at Island formelt sett var en del av Norgesveldet på den tiden, og at det derfor va mange nordmenn som bodde på Island. På denne tiden var det heller ikke mange som kunne å skrive eller lese, derfor var det de få historikerne og dikterne som skrev ned sagalitteraturen. Der i blandt finner vi islendingen Snorre Sturlasson som blir sett på som den største historikern og sagaskribenten på denne tiden, og antagelig var den som skrev det meste av sagalitteraturen som har blitt med helt til moderne tid.
Antagelig var det også en rik sagalitteratur som ble skrevet ned også i Norge på 1100-tallet og 1200-tallet, da spesielt i Nidaros, men det har blitt forsvunnet og ikke blitt med til moderne tid. De fleste sagaer som har overlevd til den moderne tid har blitt funnet på den islandske landsbygda av Àrni Magnùsson.
