Språklige trekk som er typisk norsk er det vi kaller norvagisme, vi kan også kalle det særnorske ord. På 1600-tallet gjorde dette det ekstra vanskelig og oversette fra dansk til norsk, dette kan forklares med at norske ord hadde ingen sammenheng med danske ord. Dette skjedde også i flere andre språk, alle fikk sine egne sær ord som ikke andre språk hadde noe uttrykk for.
Her er et eksempel på norvagisme:Boer jeg paa det høie Field,
Hvor en Find skiød en Rein med sin Riffel paa Skien,
Hvor der sprang et Kildevæld,
Og hvor Ryperne plasked’i Lien;
Jeg med Sang vil mane frem
Hver en Skat, som laae skiult udi Klippernes Rifter;
Jeg er glad, og rigved dem
Kiøber Viin og klarer Udgifter
Klippens Top, som Kroppen bær,
Muntre Sieles Fristad er,
Verdens Tummel neden for
Til min skyhøie Bolig ei naar.
Johan Nordahl Brun, 1791
