fredag 13. januar 2012

Klassisismen

Når vi snakker om klassisismen, eller også nyklassisismen, er det betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur1700-tallet. Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. Begrepet neoklassisisme eller nyklassisisme blir også brukt om en musikalsk stilretning i mellomkrigstiden.
 
Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville. Toleranse var en av de viktigste sakene til filosofene, samtidig som de kjempet for tanke-, tros- og ytringsfrihet. De franske filosofene Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente. De kalte seg for opplysningsmenn. De støttet seg på naturvitenskapen og la vekt på erfaring og fornuft. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser, og de fant forklaringer på ting uten at det var bundet opp mot noen Gud. Gudsoppfatningen endret retning mer mot deismen. En nordmann som også var viktig i denne stilretningen, var Ludvig Holberg.