LOGG 1

Vi har startet på et prosjekt hvor vi skal ta utgangspunkt i en amerikansk tv-seria fra 2000-tallet, hvor står fritt selv i valg av serie. Problemstillingen kan vi legge opp som vi selv ønsker, dette kan være spørsmål om fortellerform, musikk, rød tråd osv.

Jeg og min klassekamerat Ingunn har valgt serien Pretty Little Liars, grunnet at vi begge har sett hele serien og at vi føler at serien kan passe og virke spennende til dette prosjektet. Vi har ennå ikek helt bestemt oss for hvilken problemstilling vi skal ta for oss, men vi har vurdert blant annet disse:

- Virkemidler, hvilke virkemidler bruker de for å trekke til seg publikum?
- Rød tråd, hva er hovedbudskapet eller hvilke forhold er konstant gjennom hele serien?
- Karakter, hvordan har en enkelt karakter forandret seg gjennom episodene og sesongene?

kårps baklengs

Kund Knudsen

Språkutviklingen i Norge på 1800-tallet er preget av to forskjellige språklinjer, den reformatoriske og revolusjonerende språklinjen. Den reformatoriske, som også gjerne blir kalt fornorskningslinjen, var en prossess og ide om at norske ord og uttrykk skulle gradvis innføres i det danske skriftspråket. Man skulle rett og slett fornorske det danskeskriftspråket, gjennom norvagisme. Denne prosessen endte tilslutt i bokmål, og en stor mann som spilte en viktig rolle i denne prosessen var vår kjære Knud Knudsen.

Ivar Aasen

Den revolusjonerende språklinjen, også kalt målreisingslinjen, derimot ønsket og gå videre fra det norske språket vi hadde utviklet, og skape et nytt norsk skriftspråk. Dette skriftspråket skulle baseres på forskjellige norske dialekter og det norrøne språket. Den blir kalt den revolusjonære språklinjen fordi denne løsningen brøt med det danske skriftspråket. Nynorsk ble resultatet av den revolusjonerende språklinjen, og som kjent var det i hovedsak Ivar Aasen som stod for at dette prosjektet kom i mål.

wordle it

Espen Askeladd og De gode hjelperne

Aktantmodell er en analysemodell som brukes for tolkning for eventyr og andre litterære tekster.I en aktantmodell jobber man gjerne med følgende roller: giver/avsender, objekt, mottaker, subjekt, hjelper og motstander og prosjekt.

Jeg har valgt og ta for meg eventyret Espen Askeladd og De gode hjelperne, og da analysere dette eventyret opp mot aktantmodellen.

Subjektet i eventyret er ofte den som driver fortellingen og er den som har et mål eller et prosjekt, i dette eventyret blir derfor Espen Askeladd sjubjektet. Målet som Espen (subjektet) skal nå kalles objekt, og da blir naturligvis prinsessa og halve kongeriket objektet. Linjen mellom subjektet (Espen) og objektet (prinsessa) blir derfor kalt for prosjektakse. Subjektet har gjerne også en hjelper og en motstander. De gode hjelperne og den gamle mannen som bygger skipet er de som hjelper Espen Askeladd med å nå målet sitt, og havner på rollen som hjelper. Motstanderen som prøver å skape hindringer og stoppe subjektet (Espen) i nå målet sitt, motstanderen blir derfor kongen. Aksen med hjelper, subjekt og motstander blir derfor kalt konfliktakse. Kongen sitter med prinsessa og halve kongeriket, altså det Espen skal få eller motta, kongen fungerer derfor som en avsender og Espen blir naturligvis mottakeren. På denne såkalte  transportaksen finner vi også objektet (prinsessa), transportaksen er derfor der prossessen hvor espen prøver å nå målet sitt og gjennomføre oppgavene sine forgår.

Holberg vs. Goethe

Om vi setter klassisismen på 1700-tallet opp mot romantikken på 1800-tallet finner vi små likheter og ekstremt store motstridninger. Det er rart å tenke på hvordan en hel nasjon kan plutselig ta et enormt hopp bort fra det de har levd etter i et helt århundre.

Klassisismen er jo kjent for tiden hvor man skulle ha kunnskap, og det var fornuft og erfaringer som var den eneste fasiten. Det skulle være orden og klarhet i det meste og lite følelser i bildet. I Romantikken derimot gikk de helt bort fra all disse reglene og fornuften. Nå kom alle de sterke følelsene, det var en lengsel og orginalitet som hadde startet. Dette var store brudd på klassiske krav, men det var nå tiden for at vi skulle gå tilbake til naturen.

Likhetene med klassisismen og romantikken er jo at begge periodene er sterkt preget av kunst og litteratur, og flere store kjente forfattere og vitenskapsmenn.

Norsk + Engelsk = Norgelsk ?

På grunn av innvandring, utvandring, feriering, studering osv er det ingen tvil om at det skjer forskjellige språkmøter og språkkonflikter. Dette skjer natuligvis i alle språk, men vi blir spesielt påvirket av det engelske språket. En naturlig forklaring på det er vel først å fremst at Engelsk er jo tross alt et verdensspråk og et språk vi sannsyneligvis bruker mer enn vi aner.

Det engelske språket har hatt sin påvirkning i mange hundre år. Vi kan se helt tilbake til vikingetiden hvor det helt klart oppstod språkmøter og vi tok lånord fra de på samme måte som de fikk lånord fra oss. Mengden engelske lånord i den norske ordboken og ikke minst i det daglidagse språket vårt har hatt en kraftig økning siden den gang, og idag tar vi inn flere ord i vokabularet vårt enn vi selv er klar over.

Hva grunnen er til at vi tar inn så mange ord er det mange spørsmål rundt. Først og fremst har jo selvsagt media en stor innvirkning, alt fra filmer, serier, magasiner, reklamer osv. I politikken kommer det også inn nye ord, på grunn av forhandlinger med utlandet og internasjonale "felles" ord. Jeg har også en anelse om at vi nordmenn, spesielt ungdommer, synes engelsk er et mye kulere og finere språk. Som mange sier, "alt høres mye bedre ut på engelsk".

Selv om vi har en betraktelig økning av engelske ord i språket vårt er jeg i grunn ikke redd for at det norske språket skal forsvinne helt i løpet av noen tiår. Jeg tror at etterhvert som vi stadig tar inn nye ord er det nok noen der ute som vil legge merke til dette, og sette en stopper for at det norske språket skal forsvinne. Kanskje får vi en ny Ivar Aasen? som da blir sett på den som stoppet oss for for å bare ha et språk å forholde oss til, eller hindret oss i å få det fine språket hvor alt høres så bra ut. Eller vil det virke positivt ut?

WTF, time will show.
BTW, i couldn't care less,  lol.

Klassisismen

Når vi snakker om klassisismen, eller også nyklassisismen, er det betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. Begrepet neoklassisisme eller nyklassisisme blir også brukt om en musikalsk stilretning i mellomkrigstiden.
 

Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville. Toleranse var en av de viktigste sakene til filosofene, samtidig som de kjempet for tanke-, tros- og ytringsfrihet. De franske filosofene Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente. De kalte seg for opplysningsmenn. De støttet seg på naturvitenskapen og la vekt på erfaring og fornuft. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser, og de fant forklaringer på ting uten at det var bundet opp mot noen Gud. Gudsoppfatningen endret retning mer mot deismen. En nordmann som også var viktig i denne stilretningen, var Ludvig Holberg.