På grunn av innvandring, utvandring, feriering, studering osv er det ingen tvil om at det skjer forskjellige språkmøter og språkkonflikter. Dette skjer natuligvis i alle språk, men vi blir spesielt påvirket av det engelske språket. En naturlig forklaring på det er vel først å fremst at Engelsk er jo tross alt et verdensspråk og et språk vi sannsyneligvis bruker mer enn vi aner.
Det engelske språket har hatt sin påvirkning i mange hundre år. Vi kan se helt tilbake til vikingetiden hvor det helt klart oppstod språkmøter og vi tok lånord fra de på samme måte som de fikk lånord fra oss. Mengden engelske lånord i den norske ordboken og ikke minst i det daglidagse språket vårt har hatt en kraftig økning siden den gang, og idag tar vi inn flere ord i vokabularet vårt enn vi selv er klar over.
Hva grunnen er til at vi tar inn så mange ord er det mange spørsmål rundt. Først og fremst har jo selvsagt media en stor innvirkning, alt fra filmer, serier, magasiner, reklamer osv. I politikken kommer det også inn nye ord, på grunn av forhandlinger med utlandet og internasjonale "felles" ord. Jeg har også en anelse om at vi nordmenn, spesielt ungdommer, synes engelsk er et mye kulere og finere språk. Som mange sier, "alt høres mye bedre ut på engelsk".
Selv om vi har en betraktelig økning av engelske ord i språket vårt er jeg i grunn ikke redd for at det norske språket skal forsvinne helt i løpet av noen tiår. Jeg tror at etterhvert som vi stadig tar inn nye ord er det nok noen der ute som vil legge merke til dette, og sette en stopper for at det norske språket skal forsvinne. Kanskje får vi en ny Ivar Aasen? som da blir sett på den som stoppet oss for for å bare ha et språk å forholde oss til, eller hindret oss i å få det fine språket hvor alt høres så bra ut. Eller vil det virke positivt ut?
WTF, time will show.
BTW, i couldn't care less, lol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar